Uføretrygd handler egentlig om én ting: at du skal ha en inntekt å leve av når helsa gjør at du ikke kan jobbe som før. Reglene kan virke tunge og tekniske, men i praksis koker det ned til noen få spørsmål: Hvor syk er du, hvor mye kunne du tjent, og hvordan dokumenterer du det?
I 2026 er grunnbeløpet (G) i folketrygden 130 160 kroner. Mange grenser og minstesatser i uføretrygden regnes ut fra dette tallet.
Under går jeg punkt for punkt gjennom hvordan uføretrygd fungerer, med praktiske eksempler og forklaringer uten juss-språk.
Hva er uføretrygd, og hvem kan få det?
Uføretrygd er en varig ytelse fra folketrygden til deg som har fått så nedsatt inntektsevne at du ikke lenger kan jobbe som før. Den skal i hovedsak erstatte lønnen du ville hatt i arbeid.
For å få uføretrygd må blant annet:
- helsa di være varig svekket (som hovedregel minst 2–3 år fremover)
- inntektsevnen din være varig nedsatt med minst 50 % sammenlignet med det du kunne tjent friskt
- du ha vært gjennom behandling og arbeidsrettede tiltak så langt det er rimelig
- du være medlem i folketrygden og som hovedregel være mellom 18 og 67 år.
Det jeg ofte ser i praksis, er spesielt to ting:
- Mange søker for tidlig – før behandling og tiltak er prøvd.
- Mange undervurderer hvor viktig dokumentasjon er – det holder ikke med «jeg føler meg syk», det må stå konkret i legepapirene.
Kort forklart – forskjellen på AAP og uføretrygd
- Arbeidsavklaringspenger (AAP) er midlertidig. Du får det mens du og systemet rundt deg prøver behandling, tiltak og tilrettelegging for å få deg tilbake i jobb.
- Uføretrygd er varig. Myndighetene mener da at arbeidsevnen din er varig redusert, og at du ikke lenger har reell mulighet til å komme tilbake i vanlig jobb.
Enkelt sagt: AAP er «vi prøver fortsatt», uføretrygd er «vi har prøvd det meste, og dette er den varige inntekten din».
Krav til medisinsk dokumentasjon og nedsatt arbeidsevne
Det som til slutt avgjør søknaden din, er ikke hvor sliten du føler deg, men hva som står i:
- legeerklæring
- spesialisterklæring (psykolog, psykiater, ortoped, nevrolog, osv.)
- epikriser og journalnotater
- vurderinger av arbeidsevnen din.
Typisk ser man på:
- diagnose(r)
- varighet – har plagene vart lenge, og er de sannsynligvis varige?
- funksjon – hva klarer du i hverdagen, konkret?
- arbeidsevne – hva skjer når du prøver å jobbe, også i tilrettelagt jobb?
Vanlige misforståelser jeg ser om uføretrygd
Når folk spør om uføretrygd, går de samme misforståelsene igjen:
- «Jeg får uføretrygd fordi jeg har en diagnose.»
- Nei. Diagnosen er bare én del; det handler om funksjon og inntektsevne.
- «Hvis jeg jobber litt, mister jeg uføretrygden.»
- Nei. Du har et fribeløp og en inntektsgrense, og det er ønsket at du jobber noe hvis du kan.
- «Det tas ikke hensyn til smerter, bare det som vises på bilder.»
- Kroniske smerter, utmattelse og psykiske plager kan gi uføretrygd, men de må være godt dokumentert og beskrives konkret.
Slik vurderes inntektsevne og uføregrad
Det vurderes ved å sammenligne det du kunne tjent hvis du var frisk, med det du faktisk kan tjene nå.
Hva betyr 50 % nedsatt inntektsevne i praksis?
Tenk deg at du:
- kunne tjent 500 000 kroner i året i full jobb før du ble syk
- nå, med helsa du har, bare klarer å stå i en jobb som gir 200 000 kroner i året.
Inntektsevnen er da redusert fra 500 000 til 200 000:
- Tapt inntektsevne: 300 000
- Reduksjon: 300 000 / 500 000 = 60 %
I et slikt tilfelle kan du bli vurdert som minst 50 % ufør, og du kan ha rett til uføretrygd. Hvor høy uføregrad du får (for eksempel 60, 70 eller 100 %) avhenger av hvor stor del av inntektsevnen som er tapt.
Delvis ufør vs 100 % ufør – typiske situasjoner
- 100 % ufør
- Du klarer ikke å være i inntektsgivende arbeid i det hele tatt, selv ikke i liten stilling.
- Du har gjerne prøvd ulike jobber, tilrettelegging og gradert sykmelding/AAP, men det fungerer ikke.
- Delvis ufør (for eksempel 50–80 %)
- Du klarer noe arbeid, men ikke fullt.
- Typisk: 50 % uføregrad og 50 % jobb, eller 60 % uføretrygd og 40 % jobb, osv.
I praksis er det mange som egentlig burde hatt gradert uføretrygd, men som tror valget bare står mellom «alt eller ingenting».
Eksempler fra hverdagen når arbeid ikke lenger går
For å gjøre det konkret:
- En butikkmedarbeider med kroniske ryggsmerter klarer ikke lenger tunge løft og lange vakter, men fungerer bra i 50 % stilling på kontor.
- En lærer med alvorlig utbrenthet og angst klarer lite sosialt stress, men klarer 20–30 % digital undervisning eller roligere kontorarbeid.
- En selvstendig næringsdrivende med ME klarer ikke å holde tempoet og stabiliteten som kreves for å drive firma, men har kanskje kapasitet til litt frilans på gode dager.
Hvor mye får du i uføretrygd? (med regneeksempler)
Som hovedregel er uføretrygd bygget opp slik at du skal få en ytelse som ligger på rundt 66 % av tidligere inntekt, opp til et tak. I tillegg finnes det minstesatser for deg som har hatt lav eller ingen inntekt, og egne satser for ung ufør.
I 2026 er G 130 160 kroner.
Grunnlaget – tidligere inntekt og G
Det vurderes blant annet:
- gjennomsnitt av inntekten din de beste årene (ofte de tre beste av de siste fem)
- om du har tillegg for ung ufør
- hvor stor uføregrad du har (for eksempel 50 % eller 100 %).
Det regnes om til G (grunnbeløp), og så brukes faste prosenter fra regelverket.
Minsteytelser og ung ufør
Hvis du har hatt lav inntekt, får du minsteytelser. Satsene beskrives i antall G:
- Enslig uføretrygdet: ca. 2,529 G
- Gift/samboer: ca. 2,329 G
- Ung ufør (enslig): ca. 2,959 G
- Ung ufør (gift/samboer): ca. 2,709 G
Med G = 130 160 kroner blir det omtrent slik per år i 2026:
| Situasjon | G-nivå | Omtrent per år | Omtrent per måned |
|---|---|---|---|
| Enslig ufør | 2,529 G | ca. 329 000 kr | ca. 27 400 kr |
| Gift/samboer ufør | 2,329 G | ca. 303 000 kr | ca. 25 200 kr |
| Ung ufør, enslig | 2,959 G | ca. 385 000 kr | ca. 32 100 kr |
| Ung ufør, gift/samboer | 2,709 G | ca. 352 000 kr | ca. 29 300 kr |
Tallene er avrundet for å gjøre dem lettere å lese.
2–3 konkrete regneeksempler steg for steg
Eksempel 1: 100 % ufør, tidligere inntekt 500 000 kr
- Tidligere inntekt: 500 000 kr.
- Uføretrygd settes grovt til ca. 66 %:
- 500 000 × 0,66 ≈ 330 000 kr per år.
- Per måned før skatt:
- 330 000 / 12 ≈ 27 500 kr.
Ligger du rundt dette nivået, vil du ofte også ligge nær minstesatsen for enslig ufør.
Eksempel 2: 50 % ufør, tidligere inntekt 500 000 kr
- Det vurderes at du kan jobbe halv tid, og du får 50 % uføregrad.
- Full uføretrygd ville vært ca. 330 000 kr; med 50 % uføregrad får du halvparten:
- 330 000 × 0,5 ≈ 165 000 kr per år.
- Hvis du samtidig klarer å jobbe for 250 000 kr i året, blir total inntekt:
- 165 000 (uføretrygd) + 250 000 (lønn) = 415 000 kr før skatt.
Eksempel 3: Ung ufør, liten tidligere inntekt
- Du har vært mye syk som ung og har nesten ingen opptjening.
- Du får status som ung ufør og dermed minstesats på ca. 2,959 G som enslig.
- I 2026 gir det rundt 385 000 kr per år, altså i snitt ca. 32 100 kr per måned før skatt.
Uføretrygd og arbeid: hvor mye kan du tjene?
Det er fullt mulig å jobbe ved siden av uføretrygd. Mange tror at «et par ekstra vakter ødelegger alt», men sånn er det ikke.
Inntektsgrense og meldeplikt
I 2026 har alle uføre et fribeløp på 0,4 G – det vil si at du kan tjene ca. 52 064 kroner i året uten at uføretrygden avkortes.
Over dette fribeløpet har du:
- en individuell inntektsgrense som er fastsatt i vedtaket ditt
- tjener du mer enn denne grensen, reduseres uføretrygden.
Hvis du har varig tilrettelagt arbeid, er inntektsgrensen ofte satt til 1 G (dvs. at du kan ha inntekt opp til ca. 130 160 kr før full avkortning).
Du må selv melde fra hvis inntekten din endrer seg. Det gjøres gjerne digitalt.
Kombinasjon uføretrygd og deltidsjobb
I praksis ser det ofte slik ut:
- Du har 60 % uføretrygd.
- Du jobber 40 % stilling, med lønn tilsvarende 40 % av tidligere full lønn.
- Har du gode og dårlige perioder, kan du ofte endre arbeidstiden litt, men da må inntekten justeres inn mot inntektsgrensen.
Mange opplever at litt jobb:
- gir struktur i hverdagen
- reduserer ensomhet og følelsen av å «stå utenfor»
- samtidig som uføretrygden gir nødvendig økonomisk trygghet.
Hva skjer hvis du tjener mer enn avtalt?
Skjer det én gang, blir du vanligvis justert og må betale tilbake litt uføretrygd. Skjer det flere ganger, kan vedtaket bli justert:
- uføregraden kan endres
- inntektsgrensen kan settes høyere, og trygden reduseres mer
- i enkelte tilfeller kan hele vedtaket vurderes på nytt hvis du åpenbart fungerer mye bedre enn forutsatt.
Poenget er ikke å straffe deg for å jobbe, men å sikre at uføretrygd brukes til dem som faktisk har varig redusert inntektsevne.
Skatt på uføretrygd og hva du faktisk får utbetalt
Uføretrygd beskattes i hovedsak som lønn. Det betyr:
- ordinær inntektsskatt
- trygdeavgift
- vanlige fradrag (for eksempel minstefradrag, gjeldsrenter osv.).
I noen år har uføre hatt litt gunstigere beskatning enn vanlig lønn, men prinsippet er likevel at uføretrygd behandles som arbeidsinntekt skattemessig.
Hvordan uføretrygd beskattes i 2026
Det som avgjør hvor mye du sitter igjen med er:
- uføretrygdens størrelse
- om du har lønn ved siden av
- hvilken kommune du bor i
- om du har andre fradrag (for eksempel særfradrag for store sykdomsutgifter, BSU, osv.).
Når G øker, reguleres også uføretrygden. Det innebærer ofte en prosentvis økning ved trygdeoppgjøret.
Typiske feil mange gjør når de beregner nettobeløp
Når folk regner selv, blir det ofte feil fordi de:
- glemmer at uføretrygden er før skatt
- blander brutto og netto lønn
- ikke tar høyde for at lønn og uføretrygd til sammen kan løfte dem inn i en litt høyere skatteprosent.
Det sikreste er å:
- bruke en oppdatert kalkulator
- snakke med skattemyndighetene hvis du er usikker
- sjekke skattekortet ditt, og at det er satt opp med riktig fordeling mellom uføretrygd og lønn.
Fra uføretrygd til alderspensjon
Uføretrygd varer i utgangspunktet fram til du når pensjonsalder, og går da over til alderspensjon.
Normert pensjonsalder og overgang til pensjon
Det jobbes fortsatt politisk med hvordan normert pensjonsalder skal påvirke uføretrygd og alderspensjon. Men hovedregelen er:
- når du når den alderen som gjelder for ditt årskull (ofte rundt 67 år i dag), blir uføretrygd gjort om til alderspensjon
- perioden du har vært ufør, teller med som opptjening til pensjon, men ikke like gunstig som om du hadde hatt lønn hele veien.
Hva betyr uføretrygd for framtidig pensjon?
Har du vært ufør lenge, vil du:
- ofte få lavere alderspensjon enn en som har jobbet fullt hele livet
- likevel få en viss pensjonsopptjening for årene som ufør
- i tillegg ofte ha opptjening gjennom tjenestepensjon, som også har egne regler for uførhet.
Når du nærmer deg pensjonsalderen, kan det være lurt å:
- sjekke prognoser i pensjonskalkulatorene
- kontakte ordningen du har tjenestepensjon hos
- gå gjennom økonomien sammen med en rådgiver.
Praktisk: hvordan søker du uføretrygd steg for steg
Selve prosessen kan oppleves tung. Det blir enklere hvis du deler det opp.
Forberedelser – lege, dokumentasjon og AAP-løpet
Før du søker, bør du:
- Ha snakket grundig med fastlegen om situasjonen din.
- Ha prøvd behandling og eventuelt utredning hos spesialist.
- Ha vært gjennom arbeidsrettede tiltak og AAP, hvis det vurderes som aktuelt.
- Ha dokumentasjon som beskriver hvordan helseplagene påvirker arbeidsevnen din, ikke bare diagnosen.
Selve søknaden digitalt
Stegene er typisk:
- Logg inn på den digitale løsningen der du søker trygdeytelser.
- Fyll ut søknad om uføretrygd – legg vekt på konkrete beskrivelser av arbeidshverdag, hva du har prøvd og hvordan det gikk.
- Legg ved relevant dokumentasjon (legeerklæring, spesialisterklæring osv.).
- Send inn og følg saken på din side.
Avslag, klage og hva jeg ville gjort annerledes i dag
Får du avslag, er løpet ikke nødvendigvis kjørt:
- du kan klage innen fristen
- i klagen bør du være konkret på hva du mener er feil:
- er arbeidshverdagen din misforstått?
- er ikke alle medisinske opplysninger vurdert?
- mangler det dokumentasjon som nå er kommet til?
Mange sier i etterkant at de skulle ønske de:
- tok seg bedre tid til å skrive søknaden
- fikk hjelp av noen som kunne lese igjennom
- var flinkere til å lagre alle brev, vedtak og notater underveis.
Vanlige situasjoner og personlige eksempler
Her er noen typiske situasjoner som går igjen når folk søker uføretrygd.
Uføretrygd som småbarnsforelder
Kombinasjonen små barn og kronisk sykdom er krevende:
- søvnmangel og ansvar hjemme gjør det vanskelig å hente seg inn mellom arbeidsøkter
- barnehage, skole og aktiviteter krever energi uansett helsetilstand
- mange klarer ikke både full jobb og fullt familieliv, selv med god vilje.
I slike saker ser man ofte:
- gradert uføretrygd (for eksempel 60–80 %)
- fleksibel deltidsjobb kombinert med uføretrygd
- behov for ekstra tilrettelegging i hverdagen.
Uføretrygd for selvstendig næringsdrivende
Er du frilanser eller driver enkeltpersonforetak, blir økonomien mer uforutsigbar:
- inntekten kan svinge mye fra år til år
- du kan ha perioder med null inntekt, selv om du egentlig kunne jobbet litt
- det kan være vanskelig å dokumentere hva «normal» inntektsevne ville vært.
Her er det ekstra viktig å:
- ha oversikt over regnskapsdata
- dokumentere hvordan helsa påvirker muligheten til å ta oppdrag
- forklare konkrete konsekvenser: avlyste jobber, tapt omsetning, færre kunder.
Når legen og systemet vurderer situasjonen forskjellig
Noen opplever at:
- legen mener du bør få uføretrygd
- vurderingen fra myndighetene er at du fortsatt har nok arbeidsevne til å stå i jobb eller tiltak.
Da kan det hjelpe å:
- gå gjennom vedtaket og se hvilke vurderinger som er gjort
- snakke med legen om å utdype funksjonsbeskrivelsene
- dokumentere konkrete forsøk på arbeid, også de som har mislyktes.
Spørsmål mange stiller om uføretrygd i 2026(FAQ)
1. Hva er uføretrygd, helt enkelt forklart?
Det er en varig ytelse som skal erstatte lønn når helsa gjør at du har varig nedsatt inntektsevne (som regel minst 50 %).
2. Hvem kan få uføretrygd i 2026?
Du må ha varig sykdom eller skade, varig nedsatt inntektsevne, ha prøvd behandling og relevante tiltak, og være medlem i folketrygden i riktig alder.
3. Hvor mye kan jeg tjene ved siden av uføretrygd?
Alle uføre har et fribeløp på 0,4 G – ca. 52 064 kr i 2026. I tillegg har du en individuell inntektsgrense fastsatt i vedtaket ditt. Over dette reduseres uføretrygden.
4. Hva er forskjellen på AAP og uføretrygd?
AAP er midlertidig mens du prøver behandling og tiltak for å komme i jobb. Uføretrygd er varig, når arbeidsevnen er varig redusert.
5. Hva betyr «ung ufør»?
Det er en ordning for deg som ble syk tidlig i livet og derfor ikke rakk å tjene opp inntekt. Du får da høyere minstesats enn vanlig uføretrygd.
6. Hvordan beregnes uføretrygd ut fra inntekt?
Det ses på tidligere inntekt (ofte beste år), regnes om til G og brukes faste prosenter. Uføretrygden blir som hovedregel rundt 66 % av tidligere inntekt, opp til et inntektstak.
7. Hvor lang tid tar det å få svar på søknad om uføretrygd?
Det varierer. Noen får svar etter noen måneder, andre må vente lenger, spesielt hvis det mangler dokumentasjon eller det trengs flere utredninger.
8. Mister jeg uføretrygden hvis jeg blir bedre?
Blir arbeidsevnen din varig bedre, kan uføregraden bli vurdert på nytt. Det er ikke straff for å bli friskere, men en tilpasning til ny situasjon.
9. Kan jeg ta med uføretrygden til utlandet?
I mange tilfeller kan du bo eller oppholde deg i utlandet og fortsatt få uføretrygd, men det finnes egne regler og avtaler mellom land som må sjekkes på forhånd.
10. Hva skjer med uføretrygden når jeg blir pensjonist?
Når du når pensjonsalder, går uføretrygden over til alderspensjon. Årene som ufør gir deg noe pensjonsopptjening, men ofte lavere enn ved full jobb.
Refleksjon til slutt
Uføretrygd handler om mer enn tall, G og prosenter. Det handler om identitet, mestring og hvordan du skal få hverdagen til å fungere økonomisk og menneskelig.
Noen føler lettelse når vedtaket kommer – endelig forutsigbar inntekt. Andre opplever sorg, skam og usikkerhet for fremtiden. Begge deler er helt normale reaksjoner.
Det kan hjelpe å:
- se uføretrygden som et grunnlag, ikke som et forbud mot å bidra
- bruke den arbeidskapasiteten du har, i det tempoet og omfanget som faktisk er bærekraftig
- be om hjelp – økonomisk veiledning, juridisk råd eller bare noen å snakke med.
I 2025 er uføretrygden fortsatt en av de viktigste sikkerhetsnettene vi har. Brukt riktig kan den gi deg ro til å ta vare på helsa, samtidig som du beholder muligheten til å jobbe litt, lære noe nytt og bygge en hverdag som fungerer for deg.
No se encontraron resultados.