I denne guiden går jeg gjennom hvordan alderspensjon fra folketrygden fungerer i 2026, hvilke valg du har mellom 62 og 75 år, og hvordan du faktisk søker. Jeg bruker enkle eksempler og forklarer mange av de tingene folk ofte spør om når jeg hjelper dem med pensjonsplanlegging.
Hva er alderspensjon fra folketrygden?
Alderspensjon fra folketrygden er grunnpensjonen du bygger opp gjennom livet ved å bo og/eller jobbe i Norge. Ordningen skal gi deg inntekt livet ut, fra du begynner å ta ut pensjon.
Når jeg forklarer dette til folk, pleier jeg å si at folketrygden er “gulvet” i pensjonen din. Oppå det kommer tjenestepensjon og eventuell AFP, og kanskje egen sparing.
Slik fungerer folketrygden som grunnpensjon
Noen hovedpunkter:
- Du tjener opp pensjon når du:
- jobber og har pensjonsgivende inntekt
- får enkelte trygdeytelser (for eksempel uføretrygd eller omsorgsopptjening)
- Pensjonen beregnes ut fra:
- hvor mye du har tjent (pensjonsgivende inntekt)
- hvor lenge du har vært medlem i folketrygden (trygdetid)
- hvilken årgang du er født (ulike regler før/etter 1963)
- Utbetalingen er livsvarig når du først har startet uttak.
I praksis opplever jeg at mange tror folketrygden bare er “noe du får automatisk”. Det er delvis sant, men hvor mye du får, og hvor tidlig du kan ta ut, henger tett sammen med hvor mye og hvor lenge du har jobbet og bodd i Norge.
Se også ⬇️Alderspensjon skatt i Norge: Skatteprosent for 2025Hvem har rett til alderspensjon?
For å ha rett til alderspensjon må du blant annet:
- ha vært medlem i folketrygden i minst 5 år
- normalt ha bodd eller jobbet i Norge i denne perioden
- ha fylt alder for uttak (minst 62 år med tilstrekkelig opptjening, 67 år uten spesielle krav til opptjening)
Trygdetid er viktig:
- Full trygdetid i folketrygden regnes som 40 år med medlemskap.
- Trygdetid regnes vanligvis fra året du fyller 16 år til og med det året du fyller 66 år, så lenge du bor eller jobber i Norge.
Når jeg går gjennom dette med folk, oppdager mange at de faktisk har flere år med opptjening enn de trodde, fordi også perioder med sykepenger, uføretrygd eller omsorgsarbeid kan telle med.
Når kan du ta ut alderspensjon – og hva lønner seg?
I 2026 er alderspensjon fra folketrygden fleksibel:
- Du kan ta ut mellom 62 og 75 år, så lenge opptjeningen din er høy nok tidlig.
- Normal “hovedregel” er at du alltid kan ta ut fra måneden etter du fyller 67 år, selv om du har lav opptjening.
Jo tidligere du tar ut pensjon, jo lavere blir beløpet per år – fordi pensjonsbeholdningen din skal fordeles over flere år. Det gjelder livet ut.
Uttak fra 62, 67 eller 70+ år
Når jeg hjelper folk å tenke gjennom uttak, ser jeg ofte på tre hovedpunkt: 62, 67 og 70 år.
| Uttaksalder | Hva betyr det i praksis? | Typisk konsekvens |
|---|---|---|
| 62 år | Tidlig uttak, krever nok opptjening | Lavere årlig pensjon, lengre periode |
| 67 år | “Normalalder” i folketrygden | Balansen mellom nivå og trygghet |
| 70–75 år | Sent uttak | Høyere årlig pensjon, kortere periode |
Det å vente noen år med uttak kan gi betydelig høyere årlig pensjon, fordi levealdersjusteringen delvis “oppveies” ved at du starter senere.
Krav til opptjening for å ta ut pensjon før 67 år
For å ta ut før 67 år må du ha tilstrekkelig høy pensjonsopptjening til at pensjonen din ikke blir for lav. Det finnes tekniske minstekrav knyttet til blant annet garantipensjon/minsteytelse.
Jeg pleier å anbefale at du:
- tester flere uttaksaldre i en pensjonskalkulator
- ser spesielt på forskjellen mellom 62, 65, 67 og 70 år i kroner per år
Typiske valg folk gjør i 60-årene
Når jeg snakker med folk i 60-årene, går valgene ofte i én av disse retningene:
- Ta ut ved 62 og fortsette å jobbe
Gir høy samlet inntekt i noen år, men livsvarig lavere folketrygdpensjon. - Ta ut ved 67 og trappe ned jobb
“Standarden” mange velger, ofte god balanse mellom tidlig frihet og nivå. - Utsette til 70+
Aktuelt for deg som trives godt i jobb, har god helse og vil sikre høyere årlig pensjon senere.
Hvor mye alderspensjon kan du få?
Det eksakte beløpet får du bare gjennom en kalkulator, men vi kan forstå prinsippene.
Hva som påvirker størrelsen på pensjonen din
Noen hovedfaktorer:
- Hvor mye du har tjent i løpet av livet (pensjonsgivende inntekt)
- Hvor mange år du har vært medlem i folketrygden (trygdetid)
- Når du starter uttak (62–75 år)
- Om du har rett til garantipensjon/minsteytelse
- Om du jobber ved siden av, og dermed fortsatt tjener opp pensjon fram til 75 år
Når jeg viser dette til folk, liker jeg å bruke enkle, runde tall som eksempel, nettopp for å illustrere effekten av tidlig eller sent uttak.
Eksempler på beregning av alderspensjon i 2026 (forenklet)
La oss si at pensjonsbeholdningen din i folketrygden er slik at du ved uttak som 67-åring kunne fått rundt 250 000 kroner per år.
Dette er forenklede tall, men illustrerer poenget:
- Uttak ved 67 år
- Antatt årlig pensjon: ca. 250 000 kr
- Du får dette beløpet livet ut, justert med reguleringer.
- Uttak ved 62 år
- Nå skal den samme beholdningen fordeles over flere år.
- For enkelhets skyld kan du tenke at den årlige pensjonen kanskje blir rundt 190 000–200 000 kr per år.
- Du får penger tidligere, men nivået per år blir lavere.
- Uttak ved 70 år
- Her fordeles beholdningen over færre år.
- Nivået kan da fort havne rundt 280 000–300 000 kr per år, avhengig av ditt årskull og levealdersjustering.
Når jeg ser gjennom ulike simuleringer sammen med folk, pleier jeg å “tegne” dette som en tenkt graf:
- Langs den horisontale aksen har du uttaksalder (62 til 75 år).
- Langs den vertikale aksen har du årlig pensjon i kroner.
- Kurven skrår typisk oppover fra 62 til rundt 70–72 år – jo senere uttak, jo høyere årlig beløp.
- Samtidig får du færre utbetalingsår når du venter.
Effekten av å jobbe lenger og utsette uttak
Hvis du:
- fortsetter å jobbe
- og utsetter uttaket av pensjon
… så skjer to ting samtidig:
- Du tjener opp mer pensjon fram til du er 75 år.
- Beholdningen skal fordeles over færre år (du starter senere).
Det gjør at de som både har god helse og stabil jobb ofte kommer godt ut av å vente litt med uttaket. Når jeg går gjennom dette, ber jeg alltid folk om å se både på økonomi og helse/livskvalitet – det handler ikke bare om matematikk.
Kombinasjon av alderspensjon, jobb og andre pensjoner
Her er det mange misforståelser, men reglene er faktisk enklere enn mange tror.
Jobbe og ta ut alderspensjon samtidig
For alderspensjon fra folketrygden gjelder:
- Du kan kombinere arbeid og pensjon uten at selve alderspensjonen fra folketrygden blir direkte avkortet mot inntekten din.
- Inntekt ved siden av kan samtidig gi deg mer opptjening fram til du fyller 75 år, innenfor gjeldende regler.
Når jeg forklarer dette for første gang, blir mange overrasket. De tror de mister pensjon hvis de jobber, men for alderspensjon fra folketrygden er hovedregelen at du kan kombinere arbeid og pensjon.
Andre ordninger, særlig enkelte tjenestepensjoner, kan ha egne regler om avkortning. Det er viktig å sjekke vilkårene der.
Samspillet med tjenestepensjon og AFP
Pensjonen totalt sett består ofte av:
- alderspensjon fra folketrygden
- tjenestepensjon (privat, kommunal eller statlig)
- AFP (avtalefestet pensjon), der du har rett til det
I mange ordninger må du søke alderspensjon fra folketrygden for at tjenestepensjonen skal kunne beregnes og utbetales korrekt.
Når jeg går gjennom dette med folk, pleier jeg å:
- hente oversikt over folketrygd, tjenestepensjon og AFP
- se på uttakstidspunkt for hver del (det trenger ikke være likt)
- teste ulike kombinasjoner, for eksempel AFP ved 62 og folketrygd ved 67
Hvis du har uføretrygd i dag
Har du 100 % uføretrygd, får du som hovedregel alderspensjon automatisk fra 67 år.
Noen viktige poenger jeg ofte understreker:
- Perioden med uføretrygd gir deg opptjening til alderspensjon, gjennom faktisk og framtidig trygdetid.
- Har du vært flyktning eller har spesielle rettigheter, kan du ha egne regler som bør sjekkes spesielt.
Alderspensjon fra folketrygden når du har bodd eller jobbet i utlandet
Mange har jobbet i andre land en periode og lurer på hva som skjer med alderspensjonen.
Krav til trygdetid og avtaler med andre land
Hovedreglene er:
- Du kan ha rett til norsk alderspensjon hvis du har vært bosatt og medlem i folketrygden i minst 5 år.
- Har du bodd og jobbet i flere land, er det ofte avtaler som gjør at hvert land betaler sin del.
Når jeg snakker med folk som har jobbet i utlandet, pleier jeg å gjøre dette:
- Kartlegge hvilke land de har bodd og arbeidet i
- Sjekke om landene er innenfor Norden/EØS eller utenfor
- Se hvilken del av tiden som har gitt opptjening i norsk folketrygd
- Anbefale å kontakte både norske og utenlandske pensjonsordninger for full oversikt
Slik går du fram hvis du har pensjonsrettigheter i flere land
Stegvis, slik jeg ofte anbefaler:
- Finn oversikt over norsk pensjonsopptjening i folketrygden.
- Finn dokumentasjon på arbeid og pensjonsrettigheter i andre land (kontrakter, brev, kontoutskrifter fra ordninger).
- Ta kontakt med norsk pensjonsforvaltning om pensjon når du har jobbet i flere land.
- Søk i god tid, gjerne 1–2 år før planlagt uttak, fordi utenlandske ordninger kan bruke lang tid.
Slik søker du alderspensjon fra folketrygden steg for steg
Mange blir overrasket over hvor mye du faktisk kan gjøre digitalt.
Når bør du søke – frister og planlegging
Selv om alderspensjonen er livsvarig, er selve starttidspunktet viktig. Jeg pleier å anbefale:
- at du begynner å planlegge når du er 55–60 år
- at du simulerer ulike uttaksaldre i en pensjonskalkulator
- at du søker alderspensjon minst 3 måneder før du ønsker første utbetaling, og tidligere hvis du har komplisert situasjon (utland, flere ordninger)
Digital søknad – praktisk gjennomgang
Grovt sett ser det slik ut:
- Logg inn med elektronisk ID på den digitale pensjonstjenesten.
- Gå til funksjonen for å søke alderspensjon.
- Velg:
- uttaksdato (for eksempel måneden etter du fyller 67 år)
- om du vil ta ut 100 % eller gradert (20, 40, 50, 60 eller 80 %) pensjon
- Oppgi opplysninger om:
- arbeid i andre land
- andre pensjoner du mottar
- Send inn søknaden og følg med på meldinger om vedtak og eventuelle spørsmål.
Når jeg har hjulpet folk med dette, opplever de fleste den digitale løsningen som grei, men det kan være lurt å sette av litt tid og ha BankID og papirer tilgjengelig.
Hva skjer etter at du har søkt?
Når søknaden er sendt:
- Søknaden blir behandlet, og det fattes vedtak.
- Du får informasjon om månedlig beløp og fra hvilken dato det utbetales.
- Har du tjenestepensjon eller AFP, kan de trenge samme vedtak for å beregne sin del.
Vanlige feil og feller jeg ser når folk planlegger alderspensjon
Her er noen mønstre jeg ser igjen og igjen når jeg snakker med folk om pensjon.
Å ta ut pensjon “for tidlig” uten å se på konsekvensene
Mange fristes av tanken på å ta ut alderspensjon ved 62, samtidig som de fortsetter i full jobb. Det gir høy inntekt i noen år, men:
- årlig folketrygdpensjon blir livsvarig lavere
- du bruker opp en del av “bufferen” tidlig
- du har mindre fleksibilitet senere i livet
Jeg pleier ofte å be folk teste to scenarier i en kalkulator:
- Uttak ved 62 + jobb til 67
- Uttak ved 67 + jobb til 67
Bare det å se tallene ved siden av hverandre gjør det mye enklere å ta et bevisst valg.
Å glemme å sjekke tjenestepensjon og AFP
En annen klassiker:
- folk ser kun på folketrygden
- de overser tjenestepensjon og AFP, som ofte utgjør en stor del av totalen
Når jeg går gjennom dette, lager vi ofte en enkel tabell:
| Kilde | Årlig beløp ved valgt uttak | Kommentar |
|---|---|---|
| Folketrygden | … kr | Livsvarig |
| Tjenestepensjon | … kr | Varighet, egne regler |
| AFP | … kr | Avhenger av avtale |
Dette gir et mye bedre bilde enn å stirre på bare én ordning.
Manglende oversikt over utland og trygdeavtaler
Har du jobbet i flere land, kan du:
- ha rettigheter du ikke kjenner til
- eller risikere å miste noe hvis du ikke søker riktig sted i rett tid
Her anbefaler jeg ofte minst én gjennomgang med en veileder, nettopp fordi regelverket på tvers av land kan være komplisert.
FAQ om alderspensjon fra folketrygden (2026)
1. Hva er laveste alder for å ta ut alderspensjon fra folketrygden?
Den laveste uttaksalderen er 62 år, forutsatt at du har høy nok pensjonsopptjening.
2. Kan jeg ta ut alderspensjon og jobbe fullt ved siden av?
Ja, du kan som hovedregel kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen blir direkte avkortet mot inntekten. Andre ytelser og ordninger kan likevel bli påvirket, så det må sjekkes.
3. Må jeg vente til 67 år hvis jeg har lav opptjening?
Alle får som hovedregel rett til alderspensjon fra måneden etter at de fyller 67 år, men nivået kan bli lavt hvis du har hatt lite opptjening.
4. Hvordan finner jeg ut hvor mye jeg får i alderspensjon?
Det beste anslaget får du gjennom en pensjonskalkulator som viser prognoser basert på inntekts- og opptjeningshistorikken din.
5. Hva er trygdetid, og hvorfor betyr det noe?
Trygdetid er antall år du har vært medlem i folketrygden. Full trygdetid er normalt 40 år og påvirker spesielt minsteytelsene (garantipensjon).
6. Hva skjer når jeg har uføretrygd i dag og nærmer meg 67 år?
Har du 100 % uføretrygd, går du som hovedregel automatisk over til alderspensjon ved 67 år. Uføretrygden gir deg opptjening til alderspensjon gjennom faktisk og framtidig trygdetid.
7. Kan jeg endre graden av pensjon etter at jeg har startet uttak?
Ja, du kan vanligvis endre graden av uttak (for eksempel fra 40 % til 100 %) en gang i året, innenfor grensene for fleksibelt uttak (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %).
8. Hva hvis jeg angrer på at jeg tok ut pensjon tidlig?
Du kan stanse eller justere uttaket framover, men du får ikke slettet det som allerede er tatt ut. Årene med tidlig uttak har allerede redusert pensjonsbeholdningen din, så det er lurt å teste flere scenarier før du starter.
9. Hvordan påvirker det pensjonen min at jeg jobber etter 67 år?
Jobber du etter at du har startet uttak, kan du fortsatt tjene opp mer pensjon fram til 75 år. Venter du med uttaket, øker årlig pensjon fordi den fordeles over færre år.
10. Hva gjør jeg hvis jeg har bodd og jobbet i flere land?
Da bør du samle dokumentasjon fra alle landene du har arbeidet i, og ta kontakt med både norske og utenlandske pensjonsordninger for å få oversikt over rettighetene dine. Det finnes ofte avtaler som gjør at hvert land betaler sin del.
Siste tanker om alderspensjon fra folketrygden
Når jeg hjelper folk å planlegge pensjon, er det tre ting som går igjen:
- Begynn tidlig – gjerne i slutten av 50-årene.
- Se totalbildet – folketrygd, tjenestepensjon, AFP og egen sparing.
- Test flere scenarier – særlig 62, 67 og 70 år, med og uten arbeid ved siden av.
I 2026 er systemet mer fleksibelt enn før: du kan ta ut gradert pensjon, jobbe ved siden av uten at alderspensjonen i folketrygden nødvendigvis blir redusert, og kombinere flere ordninger. Det gir deg mange muligheter, men også et ansvar for å sette deg litt inn i valgene.
Hvis du bygger din egen artikkel eller informasjonsside, kan du gjerne krydre teksten med egne erfaringer: hva du selv har valgt, hvilke valg venner, familie eller kunder har tatt, og hva de ble mest fornøyd med. Det gir både troverdighet og bedre hjelp til leseren.