Å velge alderspensjon handler om tre ting: når du starter uttaket, hvilken grad (20–100 %) du velger, og hvordan tjenestepensjon og egen sparing spiller sammen med folketrygden. Her går jeg rett på det praktiske, med konkrete valg og hva jeg selv gjør når jeg sammenligner scenarier for folk flest.
Kort forklart: Hva er alderspensjon?
Alderspensjon er utbetalingen du får fra folketrygden når du starter pensjon. Den kan tas fleksibelt fra 62 år dersom opptjeningen din er høy nok, og ellers fra 67 år. Summen du får påvirkes av hvor mye du har tjent i løpet av livet, hvor lenge du jobber, og levealdersjusteringen for ditt årskull.
Folketrygden, tjenestepensjon og egen sparing – hvordan henger de sammen?
Totalt beløp er ofte en miks:
- Folketrygd (NAV): grunnstammen.
- Tjenestepensjon (privat/offentlig): spares via arbeidsgiver, utbetalingsreglene varierer.
- Egen sparing: f.eks. IPS eller vanlig fondsparing.
I min erfaring er nøkkelen å se disse samtidig i en enkel plan: hva gir NAV alene ved 62/67/70, hvor mye fyller tjenestepensjonen på, og hvor mye må/kan du dekke med egen sparing for å treffe ønsket nettobeløp hver måned.
Når bør du ta ut alderspensjon – 62, 67 eller senere?
Her finnes ikke én fasit. Tidlig uttak gir flere utbetalingsår, men lavere årlig beløp. Senere uttak gir færre år, men høyere årlig beløp.
I praksis vurderer jeg dette slik:
- Helse og jobbplaner: Har du lyst/evne til å jobbe lenger?
- Ønsket månedsbeløp: Hva trenger du faktisk etter skatt?
- Tjenestepensjonens regler: Hvor fleksibel er den hos din leverandør?
- Skatt og kontantflyt: Hvordan blir totalen når du kombinerer jobb + pensjon?
Når jeg sammenligner for folk, lager jeg tre scenarioer (62/67/70) og ser på netto per måned de første 10 årene. Opplevelsen min er at dette tallbildet gir mer ro i magen enn “hva lønner seg”-diskusjoner i generelle termer.
Fordeler og ulemper ved tidlig uttak
Fordeler
- Tidligere økonomisk frihet og fleksibilitet.
- Mulig å jobbe litt ved siden av uten å miste pensjon fra NAV.
Ulemper
- Lavere årlig pensjon livet ut.
- Du må være bevisst på at egen sparing kan tømmes raskere om du vil holde forbruket oppe.
Når jeg har sett på reelle budsjetter, velger mange en mellomløsning: gradert uttak fra 62–64 år kombinert med deltid, og så øker de gradvis.
Hva betyr levealdersjustering og opptjening etter 67?
Levealdersjustering betyr at yngre årskull må jobbe litt lenger (eller akseptere lavere årlig pensjon) for å kompensere for høyere forventet levealder. Samtidig kan du tjene opp rettigheter også etter 67 (til en øvre grense), noe som i mange tilfeller gjør videre jobb lønnsomt. I min erfaring undervurderer mange hvor mye noen ekstra år faktisk flytter totalen.
Gradert uttak: 20–100 % og kombinasjon med jobb
Du kan starte med for eksempel 20, 40, 50, 60 eller 80 % og endre graden senere (typisk én gang i året). Dette gjør det mulig å trappe ned arbeidsmengden uten å få brå økonomiske hopp.
Slik endrer du uttaksgrad (én gang per år)
Jeg anbefaler å sette kalenderpåminnelse en gang i året:
- Logg inn i Din pensjon (NAV).
- Hent nytt estimat basert på faktisk inntekt og spart pensjon hittil.
- Vurder om du vil skru uttaksgraden opp/ned for neste år.
Erfaringen min er at denne rytmen gjør at du fanger opp endringer i lønn, helse eller planer i tide.
Jobb + pensjon: hva skjer med skatten og opptjening?
- Du kan jobbe uten avkorting av alderspensjon fra NAV.
- Lønn beskattes som vanlig; pensjon har egne satser og fradrag.
- Fortsatt arbeid kan gi mer opptjening, som løfter fremtidige utbetalinger.
Når jeg regner på dette, ser jeg ofte at deltid + gradert uttak gir jevnere nettobeløp enn full stopp i jobb ved 62.
AFP: privat vs. offentlig – hva er forskjellen?
AFP (Avtalefestet pensjon) kommer i to varianter: privat og offentlig. Reglene og virkemåten er ulike, og årskull har betydning.
Nye regler for årskull 1963+ i offentlig sektor
For årskull 1963+ er offentlig tjenestepensjon/AFP modernisert. Poenget mitt i rådgivning er alltid det samme: sjekk de konkrete reglene for din arbeidsgiver/ordning – små detaljer kan flytte flere tusenlapper i måneden.
Når må du søke og i hvilken rekkefølge?
- Sjekk søknadsfrister for AFP før du skrur på alderspensjon.
- Koordiner med arbeidsgiver/tjenestepensjonsleverandør.
Jeg har sett flere gå glipp av AFP fordi rekkefølgen eller vilkår ikke ble sjekket tidlig nok.
Hvor mye får du? Enkelt regnestykke og nyttige kalkulatorer
Kort tommelfinger: Årlig pensjon ≈ opptjent pensjonsbeholdning delt på forventede leveår for årskullet ditt (forenklet). Derfor gir senere uttak høyere årlig beløp.
Hva styrer beløpet (lønn, år i arbeid, G, årskull)
- Livsløpsinntekt og hvor mange år du har jobbet.
- Grunnbeløpet (G) og reguleringer.
- Årskull (levealdersjustering).
- Om du jobber videre etter 67.
Slik bruker du Navs “Din pensjon” og leverandørens kalkulator
Min faste rutine:
- Kjør tre scenarioer i Din pensjon: start ved 62, 67 og 70.
- Kjør det samme i tjenestepensjonskalkulatoren (KLP/SPK/privat leverandør).
- Legg tallene inn i et enkelt budsjett (netto per måned).
- Se hva som må dekkes av egen sparing for å lande trygt.
I hverdagen ser jeg at visualisering av nettobeløp gjør valget mye enklere enn bare å se bruttoårsbeløp.
Slik søker du: steg for steg
- Start i god tid – rundt 3–4 måneder før ønsket oppstart.
- Logg inn i Din pensjon og send søknad om alderspensjon.
- Koordiner med tjenestepensjonen – velg start og varighet/grad.
- Kontroller skattekort for korrekt trekk første utbetalingsmåned.
- Lag en kort årsplan for inntekt, uttaksgrad og eventuelle endringer.
Når bør du søke (4 måneder før) og hvilke dokumenter trenger du
- Identifikasjon via ID-porten.
- Opplysninger om arbeid/inntekt og eventuelt utenlandsopphold.
- Konto for utbetaling.
Min erfaring: sett av 30–45 minutter uforstyrret, så er søknaden som regel grei.
Bor/har jobbet i utlandet? Dette må du vite
- Søk tidlig; koordinering mellom land kan ta tid.
- Dokumenter perioder du har jobbet i andre EØS-land.
- Forvent at saksbehandling kan variere – legg inn litt margin i tidsplanen.
Vanlige situasjoner og raske svar (FAQ)
Kan jeg angre på tidlig uttak?
Du kan som hovedregel justere grad fremover, men du får ikke “uskrudd” utbetalte år. Derfor tester jeg alltid et gradert tidliguttak først (f.eks. 40–60 %) før fullt uttak.
Uføretrygd og overgang til alderspensjon
Går du fra uføretrygd til alderspensjon, skjer overgang ved en bestemt alder. Har du vært delvis ufør, sjekk hvordan gradert uførhet påvirker opptjening og videre utbetaling. Her anbefaler jeg å be om et konkret beregningsbrev.
Kan jeg jobbe og ta ut alderspensjon samtidig?
Ja. Du kan kombinere arbeid og alderspensjon fra NAV uten avkorting. Husk å sjekke skatt og at videre arbeid kan gi ekstra opptjening.
Hvordan endrer jeg uttaksgrad?
Logg inn i Din pensjon, velg ny grad fra neste virkningsdato (typisk én gang per år). Jeg foreslår å gjøre endringen samtidig som du oppdaterer budsjettet for neste år.
Hva gjør jeg hvis pensjonen blir lav?
Sjekk om du kan ha rett til supplerende ytelser, og vurder å utsette eller gradere uttaket litt lenger, samt å jobbe noe ekstra for å heve opptjeningen.