Pensjonskalkulator: Slik beregner du NAV, AFP og arbeidsgiverordninger (2026)

Å planlegge pensjonen starter oftest med ett spørsmål: “Hvor mye får jeg utbetalt per måned?” En god pensjonskalkulator lar deg se summen av tre hovedkilder: NAV-pensjon, AFP (hvis du er kvalifisert) og arbeidsgiverordninger. I praksis handler alt om å samle riktige tall, gjøre et par justeringer – og tolke resultatet uten å gå deg vill.

Min erfaring: Jeg pleier å starte enkelt – først anslår jeg NAV, deretter legger jeg på AFP (hvis aktuelt), og til slutt legger jeg inn innskudd fra arbeidsgiver. Bare det å se delene hver for seg gjør det mye enklere å forstå totalen.

Hva er en pensjonskalkulator – og hva får du ut av den?

En pensjonskalkulator er et verktøy som estimerer fremtidig pensjon basert på inntekt, opptjeningsår, forventet avkastning og planlagt uttaksalder. Du får vanligvis:

• et månedlig anslag,
• mulighet til å endre forutsetninger (lønn, avkastning, pensjonsalder),
• og en fordeling mellom NAV, AFP og arbeidsgiver.

NAV-pensjon i korte trekk

NAV-delen bygger på opptjening gjennom yrkeslivet. Kalkulatorer viser ofte årlig/månedlig anslag avhengig av hvor lenge du jobber, og når du velger å ta ut pensjon.

Min erfaring: Når jeg legger inn opptjening hittil og år igjen til pensjon, ser jeg raskt hvordan ekstra år i jobb løfter NAV-delen mer enn jeg forventet.

AFP (avtalefestet pensjon): når og for hvem?

AFP gjelder ikke alle – det kommer an på tariff/avtaler og vilkår i virksomheten. Er du kvalifisert, kan AFP gi et verdifullt tillegg til NAV.

Min erfaring: Jeg krysser alltid av for “AFP: ja/nei” i kalkulatoren for å se forskjellen i månedsutbetaling. Det er nyttig å se effekten i kroner, ikke bare i prosent.

Arbeidsgiverordninger (innskudd/ytelse) forklart

Mange har en innskuddspensjon gjennom arbeidsgiver (prosent av lønn). Over tid, med avkastning, kan dette bli en stor del av totalen.

Min erfaring: Når jeg legger inn innskuddsprosent og en nøktern avkastning (f.eks. 3–4 %), får jeg en realistisk kurve. Jeg tar heller litt lavere avkastning enn for optimistiske tall.

---

Slik gjør du et realistisk pensjonsestimat trinn for trinn

Dataene du trenger før du begynner

• Alder i dag og planlagt uttaksalder (f.eks. 62, 65 eller 67).
• Brutto årslønn (helst gjennomsnitt hvis den varierer).
• Opptjeningsår hittil + år igjen til planlagt pensjon.
• Arbeidsgiverinnskudd i prosent av lønn (og eventuelt allerede oppspart beløp).
• Forventet årlig avkastning for arbeidsgiver/egen sparing (nøkternt anslag).

Justeringer: lønn, opptjening og uttaksalder

Små endringer her gir ofte stor effekt:

• +1 år i jobb → høyere NAV-opptjening og flere innskudd fra arbeidsgiver.
• Uttak senere (f.eks. 67 i stedet for 62) → færre utbetalingsår, dermed høyere månedlig beløp.
• Lønnsøkning eller innskuddsprosent opp → større arbeidsgiverkapital.

Min erfaring: Jeg tester alltid to scenarier: “som planlagt” og “+2 år i jobb”. Forskjellen i månedlig utbetaling er ofte større enn man tror.

Vanlige fallgruver når du beregner pensjon

• For høy avkastning i antakelsene gir urealistiske tall.
• Glemme AFP-statusen (på/av) – endrer totalen betydelig.
• Blande bruttobeløp og nettobeløp – kalkulatorer viser som regel brutto.

---

NAV vs. AFP vs. arbeidsgiver: slik henger delene sammen

Tenk på totalen som tre byggeklosser:

1. NAV (grunnstammen),
2. AFP (tillegg for de som kvalifiserer),
3. Arbeidsgiver/egen sparing (kapital som vokser over tid).

Når du summerer månedlig anslag for alle tre, får du et helhetsbilde.

Min erfaring: Jeg ser alltid på fordelingen – hvis arbeidsgiverandelen er lav, prioriterer jeg egen sparing for å jevne ut risikoen.

Eksempel på beregning: fra årsinntekt til månedlig utbetaling

• Estimér NAV-kapitalen basert på opptjening og del den på antall utbetalingsår.
• Legg til AFP som en prosent av NAV-måned (hvis aktuell).
• Beregn arbeidsgiverkapitalen: årlige innskudd × antall år + avkastning → del på utbetalingsår.
• Sum = NAV + AFP + arbeidsgiver (per måned).

Min erfaring: Jeg liker å se kapitaltallene (ikke bare måned). Det gir en følelse av hvor robuste forutsetningene er.

Hva skjer hvis du endrer uttaksalderen?

• Tidligere uttak → flere utbetalingsmåneder → lavere beløp per måned.
• Senere uttak → færre måneder → høyere beløp per måned, pluss et par år ekstra opptjening/innskudd.

Min erfaring: Jeg flytter ofte slideren for pensjonsalder i kalkulatoren for å finne sweet spot mellom økonomi og livsstil.

---

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva betyr “forenklet modell”?
At vi bruker antakelser (opptjening, avkastning, utbetalingsår) for å gi et veiledende anslag, ikke en garanti.

Hvordan vet jeg om jeg har AFP?
Sjekk med arbeidsgiver/ordningene i virksomheten. AFP er knyttet til tariff og vilkår.

Viser kalkulatorer brutto eller netto?
Som regel brutto. Nettobeløp avhenger av skatt og individuelle fradrag.

Hvilken avkastning bør jeg bruke?
Vær nøktern. Mange bruker 3–4 % reell langsiktig avkastning som test.

---

Neste steg: kjør din egen beregning

1. Finn frem tallene (alder, lønn, opptjening, innskudd, avkastning).
2. Kjør en grunnberegning og lag to variasjoner: +2 år i jobb og –2 % avkastning.
3. Sjekk hvordan månedstallet endres og planlegg sparingen deretter.

Min erfaring: Å sammenligne tre scenarier side om side gjør beslutningen mye tryggere.

---

Synonymer, varianter og long-tails (idébank)

• pensjonskalkulator, beregne pensjon, pensjon NAV kalkulator, AFP kalkulator, KLP pensjonskalkulator, Norsk Pensjon kalkulator
• hvor mye pensjon får jeg, pensjon per måned beregning, uttaksalder 62 vs 67
• innskuddspensjon kalkulator, arbeidsgiver pensjon beregne, NAV alderspensjon estimat

---

Konklusjon

En god pensjonskalkulator gir deg oversikt over NAV, AFP og arbeidsgiver på en måte som er lett å teste mot egne planer. Start med konservative antakelser, kjør flere scenarier, og bruk resultatet til å ta konkrete valg om uttaksalder og sparing.