Pensjonssøknader i Norge: Guide til NAV, SPK, KLP og AFP 2026

Hva er en pensjonssøknad, og hvilke typer pensjon finnes?

En pensjonssøknad er rett og slett en formell beskjed om at du ønsker å starte utbetaling av en eller flere pensjonsordninger du har opptjent.

I 2026 handler det vanligvis om en kombinasjon av:

• Alderspensjon fra folketrygden
• Tjenestepensjon (fra arbeidsgiver, privat eller offentlig)
• AFP (avtalefestet pensjon, der det finnes)

Ofte må du søke flere steder: én søknad til NAV, én til pensjonsleverandør/pensjonskasse, og noen ganger via arbeidsgiver. Når jeg går gjennom situasjonen med noen, starter vi nesten alltid med å kartlegge hvilke ordninger de egentlig har – mange blir overrasket over at de har flere små ordninger liggende.

Alderspensjon, AFP og tjenestepensjon – kort forklart

• Alderspensjon (NAV / folketrygden)
  • Bygger på inntekt og trygdetid.
  • Du kan vanligvis ta ut fra 62 år, hvis du har tilstrekkelig opptjening.
  • Du søker selv, det kommer ikke automatisk.
• AFP (privat/offentlig sektor)
  • En ekstra ordning for visse tariffområder.
  • Har strenge regler for opptjening og stillingsprosent.
  • I min erfaring er AFP ofte den delen folk er mest usikre på – her lønner det seg å lese vilkårene nøye eller spørre arbeidsgiveren.
• Tjenestepensjon
  • Obligatorisk hos de fleste arbeidsgivere.
  • Kan være innskuddspensjon, hybrid eller ytelsespensjon.
  • Vanligvis søker du utbetaling via pensjonsselskapets nettsider eller ved eget skjema.

Når jeg hjelper noen med å planlegge, ser vi på alle tre: hva får du fra folketrygden, hva ligger i tjenestepensjonen, og har du AFP? Først da gir det mening å velge uttaksalder.

Hvem behandler pensjonssøknaden din (NAV, arbeidsgiver, pensjonskasse)?

Grovt sett:

• NAV behandler:
  • Alderspensjon fra folketrygden.
  • Overgang fra uføretrygd til alderspensjon.
• Pensjonskasser / pensjonsselskaper behandler:
  • Tjenestepensjon fra offentlig sektor.
  • Tjenestepensjon fra privat sektor.
  • Noen AFP-ordninger.
• Arbeidsgiver:
  • Kan være mellomledd ved AFP.
  • Skal ofte bekrefte stillingsprosent, sluttetidspunkt og medlemskap.

I praksis får du altså ikke “én samlet pensjonssøknad”, men flere. En typisk utfordring jeg ser er at folk søker hos NAV, men glemmer å aktivere tjenestepensjonen – da blir utbetalingen lavere enn forventet de første månedene.

---

Når bør du sende pensjonssøknaden?

Tidspunktet betyr mye. Sender du for sent, kan du miste utbetaling eller måtte vente ekstra lenge. Sender du altfor tidlig, kan du måtte melde fra om endringer flere ganger.

Hvor mange måneder før ønsket pensjonsstart bør du søke?

En praktisk tommelfingerregel mange bruker:

Alder ved uttak	Når bør du søke alderspensjon fra NAV?	Kommentar
62–63 år	3–6 måneder før ønsket start	Ofte mer utredning, spesielt ved kombinasjon jobb/pensjon
64–67 år	3 måneder før	Vanlig “standardløp”
67+ år	2–3 måneder før	Ofte enklere hvis du allerede har sluttet i jobb

For tjenestepensjon og AFP kan fristen være annerledes. I min erfaring er det tryggest å ta en runde:

• Logg inn hos NAV og sjekk anbefalt tidspunkt.
• Logg inn hos pensjonsselskap/pensjonskasse og se hvilke frister de oppgir.
• Spør arbeidsgiver (HR/lønn) om det er egne frister for AFP.

Særlige regler hvis du har uføretrygd eller jobber i offentlig sektor

Hvis du har uføretrygd:

• Overgangen til alderspensjon skjer ofte automatisk på et visst tidspunkt, men ikke alltid.
• Enkelte trenger likevel å søke eller bekrefte valg, for eksempel uttaksgrad.
• Mange jeg har snakket med tror de ikke trenger å gjøre noe som helst – det stemmer ikke alltid. Sjekk informasjonen du har fått fra NAV nøye.

Hvis du jobber i offentlig sektor:

• Offentlig tjenestepensjon har egne regler for samordning med folketrygden.
• Det kan lønne seg å be om en skriftlig beregning før du bestemmer deg for tidspunkt.
• I flere saker jeg har fulgt, har personer valgt å jobbe litt lenger fordi det ga merkbart mer i samlet pensjon.

---

Slik søker du om alderspensjon digitalt i 2026

De aller fleste søker digitalt. Det gir raskere behandling, tydeligere oversikt og lettere mulighet for å følge saken.

Forberedelser før du starter søknaden (dokumenter og opplysninger)

Ha klart:

• Personnummer (selvsagt, men mange hjelper foreldre/pårørende).
• Oversikt over:
  • Når du skal slutte å jobbe (dato).
  • Om du skal fortsette delvis i jobb.
  • Hvilke andre pensjoner du har (tjenestepensjon, AFP).
• Kontonummer for utbetaling.
• Eventuelle avtaler om AFP/tidligpensjon.

Når jeg går gjennom dette sammen med noen, skriver vi gjerne en enkel liste på papir før vi logger inn – det gjør selve søknaden mye mindre stressende.

Steg for steg: fra innlogging til sendt pensjonssøknad

Eksempel for digital søknad om alderspensjon (NAV-løpet i grove trekk):

1. Logg inn med elektronisk ID.
2. Gå til tjenester for pensjon og velg “Søk om alderspensjon”.
3. Svar på spørsmål om:
   • Ønsket startdato for pensjon.
   • Om du skal jobbe samtidig, og omtrent hvor mye.
   • Om du har pensjon eller trygd fra andre land.
4. Kontroller forhåndsutfylt informasjon om inntekt og arbeidsforhold.
5. Legg inn kontonummer for utbetaling.
6. Les gjennom oppsummeringen nøye.
7. Send søknaden – og lagre/skriv ut kvitteringen.

I min erfaring er det punkt 3 og 4 folk bruker mest tid på. Mange er usikre på hvor mye de kommer til å jobbe ved siden av pensjon – da er det bedre å gjøre et ærlig anslag og heller melde fra om endringer enn å ikke søke.

Hvordan følge status på søknaden din og se vedtak

Når søknaden er sendt:

• Du kan se status på søknaden i den digitale tjenesten.
• Du får varsel når det er fattet et vedtak.
• Vedtaket ligger tilgjengelig digitalt, og du kan laste det ned som PDF og skrive det ut.

Hvis jeg ser at en søknad har stått lenge uten bevegelse, anbefaler jeg ofte å sende en kort, høflig skriftlig henvendelse og spørre om alt er i orden og om det mangler informasjon.

---

Papirsøknad, søknad fra utlandet og spesielle situasjoner

Selv om digital søknad er vanligst, er det fortsatt situasjoner der papir eller ekstra dokumentasjon er aktuelt.

Når er det lurt å bruke papirsøknad?

• Når du eller den du hjelper:
  • Har svake digitale ferdigheter.
  • Ikke har elektronisk ID.
  • Har en veldig sammensatt arbeidshistorikk, og synes det er vanskelig å legge inn alt digitalt.

Typisk løp:

1. Bestill eller last ned papirsøknad.
2. Fyll ut rolig, gjerne sammen med familie eller rådgiver.
3. Legg ved kopi av nødvendig dokumentasjon (arbeidsforhold, opphold i utlandet, osv.).
4. Send i god tid – behandling av papirsøknader tar ofte lengre tid enn digitale.

Søke om pensjon når du bor i utlandet

Her ser jeg ofte ekstra mye forvirring. Noen viktige punkter:

• Du må ofte oppgi adressene der du har bodd og jobbet.
• Har du jobbet i andre land med egne trygdeordninger, må du gjerne oppgi perioder og arbeidsgivere.
• Det kan være egne skjemaer for deg som bor fast i utlandet.

Et praktisk råd jeg gir ofte:
Skriv opp hele yrkes- og bostedshistorikken din i kronologisk rekkefølge før du begynner på søknaden. Da blir det lettere å fylle ut skjemaene riktig.

Hvis du har jobbet i flere land eller hatt mange arbeidsgivere

• Vær ekstra nøye med datoer (fra–til).
• Oppgi alle perioder, selv korte.
• Husk deltidsjobber og sesongjobber der du kan ha vært medlem av pensjonsordninger.

Når jeg hjelper noen med mange småjobber bak seg, går vi gjerne gjennom gamle arbeidsavtaler, skattemeldinger og lønnsslipper for å være sikre på at ingenting glipper.

---

Vanlige feil i pensjonssøknader – og hvordan du unngår dem

Det er noen klassiske feil som går igjen. De kan gi enten forsinkelser eller feil utbetaling.

Typiske årsaker til avslag eller forsinkelse

• Feil eller manglende startdato for pensjon.
• Ikke oppgitt at du skal fortsette å jobbe litt ved siden av.
• Manglende opplysninger om pensjon/inntekt fra utlandet.
• Papirsøknad uten nødvendige vedlegg.
• Søknad sendt for sent i forhold til ønsket start.

Når jeg ser gjennom en søknad sammen med noen, spør jeg alltid:
“Stemmer datoene?” og “Har vi nevnt alt av jobb i utlandet, småjobber og pensjonsordninger?”

Slik retter du opp feil eller ettersender dokumentasjon

• Mange ting kan rettes opp ved å:
  • Logge inn og sende ny informasjon digitalt, eller
  • Sende brev med referanse til saksnummeret ditt.
• Viktig: Ikke la være å svare på brev der det blir bedt om tilleggsinformasjon. Manglende svar er en vanlig grunn til at saker stopper opp.

Hvis du oppdager en feil etter at vedtaket er fattet, er det ofte mulig å få en ny vurdering, spesielt hvis feilen påvirker beløpet eller startdatoen.

Klage på et vedtak om pensjon

Dersom du mener vedtaket er feil:

1. Les begrunnelsen nøye.
2. Skriv en rolig og konkret klage:
   • Hva mener du er feil?
   • Hvilke opplysninger mener du ikke er vurdert riktig?
3. Legg ved relevant dokumentasjon.
4. Send innen fristen som står i vedtaket.

I noen saker jeg har fulgt, har det holdt å presisere et par punkter og legge ved dokumentasjon – da ble vedtaket endret uten at saken gikk videre til høyere instans.

---

Eksempler på pensjonssøknader i praksis

La oss se på noen enkle, typiske situasjoner. Tallene her er bare eksempler for å vise prinsippet – de er ikke faktiske satser.

Eksempel 1: Person som søker alderspensjon ved 67 år

• Alder: 67 år i august 2026
• Plan: Slutte helt i jobb 31.07.2026 og få full alderspensjon fra 01.08.2026

Steg for steg:

1. I april 2026 logger personen inn og sjekker prognose for alderspensjon.
2. I mai 2026 fyller hen ut digital søknad med:
   • Startdato 01.08.2026
   • Oppgir at hen slutter i jobb 31.07.2026
3. Tjenestepensjon søkes om via pensjonsselskapets nettside, med samme startdato.
4. I juli kommer vedtak om alderspensjon og bekreftelse på tjenestepensjon.
5. Første utbetaling kommer i august.

Eksempel 2: Person som kombinerer jobb, AFP og alderspensjon

• Alder: 64 år i januar 2026
• Plan: Ta ut AFP fra 62 år, jobbe 60 %, og ta ut gradert alderspensjon ved 64 år.

Forenklet eksempel på løp:

1. Ved 61,5 år får personen AFP-beregning og søker om AFP fra 62 år.
2. AFP innvilges med forutsetning om en viss stillingsprosent.
3. Ved 63,5 år går personen inn på NAV sine sider og sjekker hvordan gradert alderspensjon kan kombineres med AFP.
4. Ved 64 år søkes det om alderspensjon på for eksempel 40 % uttak, samtidig som vedkommende jobber 60 %.
5. Han/hun følger nøye med på at arbeidsinntekten holder seg innenfor det som er avtalt, og melder fra om endringer.

Når jeg ser på slike saker, bruker vi ofte litt tid på å prøve ulike kombinasjoner i pensjonskalkulatoren før vi bestemmer oss.

Eksempel 3: Pensjonssøknad fra utlandet

• Alder: 66 år
• Situasjon: Har jobbet 30 år i Norge og 10 år i et annet europeisk land. Bor nå i det andre landet.

Mulig løp:

1. Personen fyller ut søknad der både norsk og utenlandsk trygdetid registreres.
2. Vedkommende legger ved informasjon om arbeidsgivere og perioder i begge land.
3. Myndighetene i landene utveksler informasjon, og begge deler av pensjonen beregnes.
4. Resultatet blir en norsk alderspensjon pluss en mindre pensjon fra det andre landet.

Her opplever mange at sakene tar litt lengre tid. Jeg pleier å anbefale ekstra god margin på søknadsfristen i slike tilfeller.

---

Ofte stilte spørsmål om pensjonssøknader

1. Kan jeg søke pensjon før jeg har bestemt meg 100 % for når jeg slutter å jobbe?
Ja, men du må likevel oppgi en plan. Blir situasjonen annerledes, må du melde fra. Mange bruker pensjonskalkulatoren først for å se hva ulike valg betyr.

2. Hva skjer hvis jeg søker for sent?
Du får normalt ikke etterbetalt helt tilbake til når du egentlig ønsket å starte, hvis søknaden kommer sent. I verste fall må du vente en ekstra måned eller mer på første utbetaling.

3. Må jeg søke egen pensjon selv om ektefellen min allerede har pensjon?
Ja. Pensjon er individuell. At partneren din har pensjon, betyr ikke at du automatisk får din utbetalt.

4. Jeg har uføretrygd – må jeg søke om alderspensjon?
I noen tilfeller skjer en overgang automatisk, i andre tilfeller må du søke eller bekrefte valg. Les brevet/informasjonen du har fått nøye, og spør NAV dersom du er usikker.

5. Kan jeg angre på at jeg tok ut pensjon tidlig?
Det er svært begrenset mulighet til å “angre” i etterkant. Noen justeringer kan gjøres, men hovedvalget om tidlig eller sent uttak er i praksis varig. Jeg anbefaler alltid å se både på egen økonomi, helse og arbeidssituasjon før du bestemmer deg.

6. Må jeg informere om inntekt ved siden av pensjon?
Ja, hvis ordningen krever det. For alderspensjon er reglene mer fleksible enn før, men andre ordninger (som AFP og enkelte tjenestepensjoner) har klare grenser.

7. Hvordan kan jeg sjekke at alle pensjonsordninger er med i søknaden?
Logg inn på pensjonsoversikten (hos offentlig pensjonsportal eller pensjonsselskap) og se hvilke ordninger du har. Derfra finner du også informasjon om hvor og hvordan du søker om utbetaling.

8. Hva gjør jeg hvis jeg ikke forstår vedtaket?
Les det en gang til i ro og mak, og merk av setninger du ikke forstår. Ta så kontakt med NAV eller pensjonsleverandøren og spør konkret om disse punktene. Mange får mye bedre oversikt bare ved å få en muntlig forklaring.

9. Må jeg sende ny søknad hvis jeg vil endre uttaksgrad (for eksempel fra 20 % til 50 % pensjon)?
Ofte må du sende inn en ny eller endret søknad/digital melding. Sjekk i den digitale tjenesten hvilke alternativer som finnes for “endring av pensjon”.

10. Kan barna mine hjelpe meg med pensjonssøknaden?
Ja, mange får hjelp av barn eller andre pårørende. Noen ganger kan det være lurt å ordne formelle fullmakter, spesielt hvis de skal snakke med NAV eller pensjonsselskap på dine vegne.

---

Oppsummering til slutt

Pensjonssøknader i 2026 handler mindre om “avansert juss” og mer om:

• Å være tidlig ute (2–6 måneder før).
• Å ha en enkel oversikt over egen yrkes- og pensjonshistorikk.
• Å bruke de digitale tjenestene aktivt og spørre når noe er uklart.

Når jeg går gjennom pensjon sammen med folk, er det samme mønster nesten hver gang:
Litt usikkerhet i starten, noen spørsmål om regler, og så faller bitene på plass når vi får søknadene sendt riktig og i tide. Med en rolig gjennomgang, som i denne guiden, kan du gjøre det samme selv – eller hjelpe noen du er glad i gjennom prosessen.